Jeg hadde gjort en stor feil og jeg visste det. Mike var på besøk hos oss den Oktober helgen. Men en uke tidligere, trodde jeg at jeg hadde gjort uopprettelig skadet forholdet vårt. Jeg var veldig takknemlig for at det jeg hadde gjort ikke ble slutten på forholdet vårt. Jeg var veldig ydmyk over at han kom på besøk alikevel.
Mike elsker høstfarger, så han spurte om vi kunne gå på en tur i en nærliggende park den vakre høstettermiddagen. Han stanset under et stort, gyllent eiketre overhengende en elv.
“Jeg ønsket å snakke om de tre spørsmålene,” forklarte Mike. (Da Mike og jeg begynte å gå sammen for tolv månedene siden, ble vi enige om å be til Gud om tre spørsmål. Hovedsaken var: burde vi gifte oss og skal vi gifte oss med hverandre?)
Idet Mike nøye gikk gjennom hvert spørsmål og fortalte meg etter hvertett, at Gud sa “Ja”, tenkte jeg, “han kunne ikke fri til meg, kunne han?”
“Det er et fjerde spørsmål også,” fortsatte Mike.
“Å” jeg bestemte meg, “han frir ikke. Det finnes et fjerde spørsmål jeg ikke vet om!”
“Vil du gjøre meg den ære å bli min kone?”
Jeg ble fullstendig overrasket og tok ett minutt til å svare. (Mike sier til denne dag at det var en veldig lang tid.)
Selvfølgelig, jeg hadde bedt om de tre spørsmålene også, men jeg hadde også to private bønner til. En, at Mike ville overraske meg da han fridde. Og to, at han ville be om min fars tillatelse.
Mike overrasket meg veldig! Dette var vanskelig for ham å gjøre fordi jeg hadde ventet at han skulle fri hver gang en spesiell anlending kom og gikk dette siste året. Men Gud brukte min store tabbe til å forandre min holdning den helgen. Jeg var glad han fortsatt var her så jeg hadde ikke ventet at han skulle fri.
Jeg endelig sa, “ja, det ville være min glede.”
Da vi kjørte tilbake til huset, lekte jeg med ideen om å spørre Mike til å spørre min far, men jeg følte at Gud ikke ville at jeg skulle fortelle Mike om denne bønnen.
Da vi kjørte inn i mine foreldrenes oppkjørsel, snudde Mike seg til meg: “Synes du jeg skulle spørre faren din?”
Jeg var lamslått og fornøyd. Vi gikk inn for å spise kvaldsmat og da vi spiste, ba Mike om tillatelse til å gifte seg med meg. Det betydde mye for far å bli spurt, og det betydde mye for meg, siden far døde akkurat en måned senere av leukemi.
Etter ett år med venting, hadde jeg tvile under vårt forlovelsestid, men Gud visste at jeg trengte et anker. Jeg hadde mine to spesielle besvarte bønner til å hjelpe med meg og bekjempe min frykt.
Vi ble gift bare noen dager før min trettiende bursdag. På dagen etter bryllupet vårt, var været grått og skyet. Vi tok noen av våre bryllupsblomster til Lakewood Park Cemetery, og jeg plasserte dem på fars grav. Umiddelbart etter brøt en solstråle gjennom skyene og profilerte blomstene og gravsteinen.
Jeg visste i mitt hjerte at min himmelske far og min jordiske far ga oss deres velsignelse på begynnelsen av vårt ekteskap sammen.
0 Responses to “Gud vet hvem du skal gifte deg med”